Samet DurgunFotograf
Register
NO

Fotografiets stille revolusjon: Å se gjennom å lytte

Journal · Fra Der Greifs Artist Blog

Først publisert på Der Greif, Artist Blog

Fotografi kalles et visuelt språk, og presset om å få bildene til å snakke overdøver de stillere fortellingene. Hva det vil si å lytte med et kamera, og hvis blikk det tjener.

Vi risikerer å gå glipp av de stillere, mer subtile fortellingene i hastverket etter å skape noe visuelt slående. Hvis denne filosofien pirrer deg (og du lover å ikke haste gjennom den), inviterer jeg deg til å se nøye på serien. Jeg håper du finner en rekke bilder som bærer denne ånden av «lytte mer, se mindre».

En person i hvit blazer og jeans kneler på sand, det lange svarte håret kastet opp i luften.
Mirna Whipping, 2020. Fra Come Get Your Honey.

Fotografi blir ofte hyllet som et visuelt språk. Men vekten på å skape slagkraftige, estetisk tiltalende og budskapstunge bilder kan av og til overskygge den iboende verdien i de stillere øyeblikkene som ikke umiddelbart ber om oppmerksomhet. Jakten på det «perfekte» bildet, den perfekte innrammingen eller det perfekte uttrykket kan, uten at vi merker det, innsnevre rekkevidden til fortellingene våre.

Vi oppfordres stadig til å «få bildene våre til å snakke», men spørsmålet melder seg: Er vi også villige til å lytte? Lytter vi til fortellingene, de fine nyansene, de lavmælte følelsene som en scene, et menneske eller et øyeblikk kanskje prøver å formidle? Hvis blikk tjener vi?

En person i blått magedanskostyme sitter i halvlys med hendene løftet mot håret.
Mona Lisa, 2019. Fra Come Get Your Honey.

Som fotografer kunne vi gi slipp på trangen til å «se» og heller ta inn det å «lytte». Som i en samtale innebærer lytting i fotografiet en dyp forståelse av omgivelsene våre, av menneskene foran kameraet og, viktigst av alt, av våre egne fordommer og forutinntatte forestillinger. Det handler om å være åpen for alle sider ved et visuelt øyeblikk.

Ta som eksempel den ofte monotone tonen i Google-nyhetsvarslene jeg får om «LGBTQIA+-flyktninger». Historiene er uten unntak mørke (og gyldige), laget for å fange oppmerksomheten min som om de var den eneste virkeligheten. Men som fotograf utfordres jeg til å gå dypere, til å lytte etter de mer subtile fortellingene under de sensasjonelle overskriftene.

En person i nettingtrøye sitter på et scenegulv lyssatt i rødt og turkis, og strekker seg etter en sølvfarget hæl.
Shugar, 2019. Fra Come Get Your Honey.

Et bilde som ikke følger de tradisjonelt feirede estetiske normene, eller som ikke umiddelbart avslører et klart budskap, kan bli avfeid i en verden som ofte har det travelt. Men det kan også være det bildet som forteller den dypeste historien til dem som er villige til å «lytte».

Når hørte kameraet ditt sist en historie?

En person i rødt blondekorsett og teipet parykkhette står mot hvite fliser under en rød vegg.
Keil Li in the Changing Room, 2020. Fra Come Get Your Honey.
← Journal