Kjære leser

Denne boken er i dine hender på grunn av menneskene som har gitt meg tilgang. Tilgang til leilighetene, boligene og forestillingene deres; til kunsten, verkstedet, forlaget og studioene deres; tilgang til livet, minnene, kunnskapen, tiden og pengene deres. Derfor vil jeg gjerne takke en hel del mennesker.

Først og fremst — enten de er med i denne boken eller ikke — elsker og takker jeg hver eneste kjønnsikke-konforme, trans*, queer flyktning og asylsøker jeg har møtt. Takk, Prince Emrah, for vennskapet ditt, tilliten din og dørene du har åpnet for meg; takk, Reza, for å oppmuntre meg til å fortelle historiene til de queer flyktningene; Keil Li Divon, for å være min fabelaktige muse og venn. Takk, Suryani, for å dele visdommen og de deilige rettene dine, som du laget vegansk spesielt for meg. Uten noen bestemt rekkefølge — Aria, Ali, Dalaa, Patricia, Mirna, Mudi, Arya, Ferdos, Romina, Berfin, Defne, Elina, Nikita, Shugar, Suryani, Mona, Julie, Zina, og de som foretrekker å forbli anonyme; takk for at dere stolte på meg. Til folk fra performancekunstscenen: magedansere, dragkunstnere, House of Royals og House of Living Colors; takk for å gjøre meg til en del av teamet deres og for å vise meg måten dere finner veien og trives på.

Takk, Sema Karaman, for å være mitt kompass, min mentor, manager og muse; denne boken er mulig takket være ditt tidlige, formende redaksjonelle arbeid og din konstante støtte til hvert eneste element av denne boken. Anton Licht, min hemmelige redaktør, manager og samler, takk for å oppmuntre meg når jeg trengte det mest. Takk, Mehmet Taner Demir, for å tro på meg fra begynnelsen, for å være en fantastisk venn og for å finansiere denne boken. Istem Duygu Akalp, min muse og inspirasjon, takk for å vise oss hvordan man lever et liv med gode intensjoner og positiv innvirkning. Uten dere alle hadde denne boken ikke blitt til noe.

Takk, mamma, for å vise meg hvordan man lever med prinsipper og omtanke. Ece Durgun, min søster, takk for å ta meg med på gåturen som formet ryggraden til boken. Pappa, takk for å gjøre livet mitt fargerikt. Takk, Alaz, for alltid å lytte til meg uten å dømme, hver gang jeg trengte å bli hørt. Takk, vennene mine, Rakaya Lisa, Selen Küçükarslan, Seda Elibol, Emirhan Eringen, Maddie Moore, Stefanie Schilasky, mine kretser i Istanbul og Adana, for støtten gjennom min kreative reise så langt.

Vel vitende om at utallige kunstnere, skapere, akademikere og forfattere har gjenklinget i meg og preget meg, vil jeg gjerne takke vennene og kontaktene mine i kunstverdenen som har vist meg gavmildhet, omsorg og vennlige handlinger, med start hos Maria Marshall, som en inspirerende konseptuell kunstner, mentor og venn, og Mark Ginsburg, for våre endeløse inspirerende samtaler som fortsatt utvider horisonten min. Takk til Ahmad Hijazi, Mischa Badasyan, Adrian Marie Blount, George N Roses, Alex Korsunskaya, Miron Cuperman, Alexander Hidalgo, Maren Lübbke-Tidow, Noéline la Bouche, Friedrich Loock, Thomas Pagliaro, Nadine Barth, Katharina Mouratidi, Jess T. Dugan, Erdem Akkaya, Lisa Hoffmann, Adela Lovrić, Mathilde ter Heijne og studentene i klassen hennes ved Kunstuniversitetet i Berlin samt teamet bak Common Ground-programmet, for å gi meg tilgang til kunnskapen og rommene deres.

Mange takk, Amrou Al-Kadhi og Marianne Ager, for å tro på meg og arbeidet mitt og for å skrive tekster som muliggjør ulike tolkninger av det.

Takk, Robyn, Markus Jägerstedt, Klas Åhlund, for å skrive sangen Honey, som ga boken tittelen sin. Michael Elmgreen og Ingar Dragset, takk for å skape verket Memorial to Homosexuals Persecuted Under Nazism (2008), som gir dybde til historien denne boken forteller.

Alexa Becker og Klaus Kehrer, mange takk for å stole på meg og gi meg representasjon og plass. Det utmerkede Kehrer-teamet, inkludert — men ikke begrenset til — Sylvia, July, Barbara, Kathrin og Erik, takk for å forvandle ideen min til dette dyrebare objektet og for å hjelpe med å distribuere det.

Og til slutt, takk til deg, leser, for å ta denne boken i hånden og gi den din dyrebare tid. Har du idéer til hvordan du kan gi fellesskapet tilgang til dine ressurser, må du gjerne kontakte meg.

Samet Durgun