Hvor menneskene i Come Get Your Honey kommer fra

Folk som ser portrettene i Come Get Your Honey, spør ofte hvor alle i dem kommer fra. Svaret er ikke ett sted. Menneskene som har landet sitt oppgitt i bildetekstene, kommer fra Turkmenistan, Malaysia, Syria, Jemen, Libya, Afghanistan og Iran, og kretsen rundt arbeidet strakte seg enda lenger.

Denne siden går land for land. Om hver person jeg nevner, sier jeg bare det som allerede er publisert: i bildeteksten deres, i boken, på dette nettstedet eller med deres egne ord. Den som ikke er navngitt i boken, er heller ikke navngitt her. Et land ved siden av et navn er allerede mye å vite om noen som er skeiv eller trans og har søkt asyl, så jeg legger ikke til noe de ikke selv har gjort offentlig.

Under hvert land står det en linje eller to om loven og situasjonen der i årene da jeg laget bildene i boken, 2018 til 2021. Det er kontekst. Det er ikke noens grunn til å reise. Den grunnen er deres egen å fortelle.

Fra Turkmenistan

Prince Emrah, som vokste opp i Turkmenistan, var en av de første jeg fotograferte til serien, og hun er en av grunnene til at den finnes. Hun er av kurdisk og aserbajdsjansk avstamning og bodde i Istanbul før hun kom til Tyskland i 2015. I Berlin fant hun helbredelse i magedansen, og i 2018 grunnla hun QueerBerg Collective for å støtte skeive flyktninger og trans kunstnere. Hun intervjuet meg også til boken og snudde dermed de vanlige spørsmålene på hodet.

I årene da jeg laget disse bildene, var sex mellom menn en forbrytelse i Turkmenistan, som kunne straffes med opptil to års fengsel.

Fra Malaysia

Malaysia er nevnt i flere titler og bildetekster enn noe annet land. «Ifølge sharialovene i Malaysia hører en trans* person som er født inn i en muslimsk familie, hjemme i fengsel. Dette er vår tro,» fortalte Suryani meg. I årevis gikk hun for å være hindu. Hun flyktet fra Malaysia, gikk gjennom en fire år lang asylprosess i Danmark og søkte deretter asyl for andre gang, i Tyskland. Suryani With Her Plants er hennes, og det er også View From the 18th Floor, fra leiligheten hun bodde i da.

Julie Dancer er en trans flyktning fra Malaysia som søkte asyl i Berlin. Hun sitter sammen med burleskartisten Noéline la Bouche i Dancers at Their Break. Hun er også venninnen som sminket ansiktet mitt etter en sminkeworkshop på sovesalen, og slik ble selvportrettet med sminken hennes til.

To titler til bærer landets navn: Malaysian Dancer og Malaysian Peacock Dancer (I Chose Art to Protect Myself). Det andre bildet viser en ikke-binær person fra Malaysia ved sovesalen som er forbeholdt LHBTQIA+-flyktninger og asylsøkere i fare. Amrou Al-Kadhi skriver i forordet om Malaysian Dancer som en som feirer sin skeive identitet og sin malaysiske arv på samme tid, uten noen konflikt mellom de to.

Malaysisk føderal lov straffet sex «mot naturens orden» med opptil tjue års fengsel og pisking. Delstatenes sharialover mot en mann som «utgir seg for å være kvinne», har blitt brukt mot transkvinner, og etter valget i 2018 kom det harde tiltak mot LHBT-personer.

Fra Syria

Mirna flyktet fra krigen i Syria sammen med familien sin. Da hun så sto frem som trans, avviste familien henne. Da jeg fotograferte henne, bodde hun i en leilighet som var stilt til rådighet for LHBTQ+-tenåringer. Hun er med i Mirna in Her Kitchen og Mirna Whipping.

Krigen i Syria begynte i mars 2011, og innen mars 2022 hadde naboland og land i nærheten tatt imot mer enn 5,6 millioner syriske flyktninger. Syrisk lov straffet sex mellom menn eller mellom kvinner med opptil tre års fengsel.

Fra Jemen

Gabo er ikke-binær og kommer fra Jemen. Gabo er et pseudonym vi ble enige om til boken, og det er det eneste navnet jeg bruker. «På praksisplassen min vil folk lære meg koding, men det vil jeg ikke. Jeg vil begynne å studere europeisk rett,» fortalte Gabo meg.

Krigen i Jemen trappet seg opp i 2015, og mot slutten av 2021 var mer enn fire millioner mennesker fordrevet innenfor landets grenser. Jemenittisk lov straffet sex mellom menn med piskeslag eller fengsel, og med døden ved steining hvis mannen var gift.

Fra Libya

Kylie Divon, som kommer fra Libya, er på forsiden. I serien opptrer hun som Keil Li: forsiden er Keil Li at Patricia’s Lap, og det finnes fire bilder til av henne. Under samtalen vår på Fotografiska Berlin sa hun at hun var den første transkvinnen fra Libya som sto frem offentlig, og at hun nettopp hadde fått innvilget asyl da hun flyttet til Berlin.

Libysk lov straffet sex mellom menn eller mellom kvinner med opptil fem års fengsel, og siden revolusjonen i 2011 har det kommet rapporter om væpnede grupper som arresterer og henretter folk som anklages for det.

Fra Afghanistan og Iran

“She Is My Mom” (Dormmates) viser to venner fra sovesalen: en skeiv flyktning fra Afghanistan som hviler hodet i fanget til sin lesbiske venninne fra Iran. Ingen av dem er navngitt i boken, og ingen av dem er navngitt her.

I Afghanistan gjorde straffeloven av 2017 sex mellom menn og mellom kvinner uttrykkelig straffbart. Grunnloven tillot dessuten at sharia ble anvendt, og etter sharia kan det straffes med døden. Taliban tok full kontroll over landet i august 2021. I Iran kan sex mellom menn straffes med døden, og sex mellom kvinner med hundre piskeslag.

Den større kretsen

Nesten femti mennesker deltok i arbeidet på en eller annen måte, og femten av dem er med i boken. Gjennom Emrah og vennene hennes fra sovesalen ble jeg kjent med mennesker fra Russland, Syria, Serbia, Afghanistan, Nigeria, Iran, Malaysia, Jemen, Libya, Tyrkia og Palestina. De fleste av disse landene nevnte jeg i et intervju fra 2021 med Critical Diversity-bloggen ved Universität der Künste Berlin. De beskriver kretsen, og jeg knytter dem ikke til noen i den.

Ikke alle på bildene kom som flyktninger. Noéline la Bouche, som er sammen med Julie i Dancers at Their Break, er burleskartist, sanger og modell, bor i Berlin og er tysk med vestafrikanske røtter. Og jeg er tysk-tyrkisk-abkhasisk. Jeg flyttet til Berlin i 2013, og jeg er ikke flyktning.

I Tyskland

I Tyskland ga asylloven i de årene adgang til flyktningbeskyttelse ved forfølgelse på grunn av seksuell orientering eller kjønnsidentitet, og hver søknad blir vurdert individuelt. Noen av menneskene i boken ventet fortsatt på det vedtaket da jeg fotograferte dem, og andre hadde allerede papirene sine. Hva ordene flyktning og asylsøker betyr for menneskene i boken, står på siden om hvem som er med i Come Get Your Honey.

Hvorfor det ikke finnes noen fullstendig liste

Noen ba om et pseudonym. Noen ville ikke vise ansiktet sitt. Noen bilder holdt jeg tilbake, fordi det å bli gjenkjent kunne sette noen i fare overfor en familie som ikke visste om det. Et navn, et ansikt og et land sammen kan være nok til å finne en person, så denne siden stopper der boken stoppet. En ny sammenheng er et nytt spørsmål, og hvordan jeg spør, står i Å lytte i praksis.

Hvis du vil bruke et av disse fotografiene, les først hvordan du lisensierer et fotografi fra serien. Samtykke gitt til boken gjelder ikke av seg selv for en ny bruk.

Hele serien er på nett, med alle bildetekstene. Hvorfor bare femten av nesten femti mennesker er med i boken, står i teksten min om hvordan femti mennesker ble femten på bildene. Serien begynte i 2018 og pågår fortsatt; fotoboken ble utgitt av Kehrer Verlag i 2021.